Han er alltid med oss

Overskriften for talen denne søndagen var «Han er alltid med oss». Jesus lovet disiplene at han ikke ville la dem bli igjen som foreldreløse barn, men at han alltid ville være med dem. Løftet gjelder oss også. Tør vi å stole på det? Og hva betyr det for våre liv? Det var pastor Kjetil Ausland som talte.

Opplegg for smågrupper:

Mange i vår menighet er med i et smågruppearbeid. Gruppene har mulighet til å bruke søndagens tale og et opplegg utformet av pastorene som tema for kveldene de møtes. 

Her er opplegget til denne talen: 

Jesus lovte disiplene sine å ikke la dem bli igjen som foreldreløse barn. Han ville gi dem en «talsmann» som skulle være hos dem for alltid, Den hellige ånd. Se Joh. 14,16-19. Ordet som er oversatt med «talsmann» betyr en som hjelper, trøster, forsvarer, veileder, gir kraft, osv. En som både vil og kan hjelpe. Og en som alltid er der. F.eks. kan han hjelpe med basisbehov som mat, drikke, klær osv, i fristelser, i prøvelser, for å nevne noe.

Jesus har tenkt at vi skal leve livet vårt for ham, og ikke for oss selv. Det betyr at vi egentlig alltid er i tjeneste for ham. Han vil utbre sitt rike gjennom oss ved at vi vi viser hans kjærlighet og godhet, demonstrerer hans kraft og forkynner evangeliet. Da er vi avhengig av løftet han ga da han ga oss sitt oppdrag: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt. 28,20). Det betyr i alle situasjoner, under alle omstendigheter, alltid. 

I tillegg til at han alltid er med oss i situasjonene han sender oss inn i, har han også regien på situasjonene, og jobber med de menneskene han sender oss til. Et eksempel er historien om Filip og den etiopiske hoffmannen i Apostlenes Gjerninger 8, 26-40. 

Et eksempel fra vår tid: En dame fikk høre at en familiemann i nabolaget hadde fått en alvorlig kreftsykdom. Hun opplevde at Ånden talte til henne (ga henne en tydelig tanke) og sa at hun skulle bake boller og gå og levere dem; og hun skulle også si noe om Jesus. Hun synes det var helt ok å bake boller, men hun kjente at det ville koste henne å si noe om Jesus. Hun bestemte seg likevel for å gjøre det. Hun gikk og leverte bollene hjemme hos den syke mannen, og klarte å få stotret fram noe om at hun var kristen og ønsket å vise Guds godhet i den vonde situasjonen de var havnet i. De satte pris på bollene og de fikk en god samtale. Mannen var ingen kristen, men han ble senere med henne til kirken der de hadde forbønn for syke. Han ble ikke frisk, men før han døde fikk han ta i mot Jesus. Det begynte med et brett med boller. Jesus var med henne og hadde regien på det hele.

Til samtale:
– Hva tenker vi om at vi egentlig alltid er i tjeneste for Jesus?
– Hvordan oppfatter vi at Jesus sender ut på «oppdrag»?
– Hvorfor kan det koste oss mye å si noe om Jesus til andre?
– Hvordan kan vi få sagt noe om Jesus til andre. Er det noen som har eksempler?